KOSTHOLD OG HELSE | hjemmeside

Helse og kosthold - gi kroppen det den trenger:

Når man jobber med kropp og helse, er det lett å se sammenhenger mellom kosthold, trening og livsstil, og hvordan dette påvirker kroppen. Jeg mener at kostholdet man har skal føre til god helse og gjøre at man trives med sin egen kropp. Jeg er ingen ernæringsfysiolog, så jeg kan bare fortelle ut ifra hva jeg mener og har erfart.

Kosthold har et enormt fokus i media, og teoriene rundt temaet varierer ofte fra dag til dag. Mange av mine PT kunder/pasienter uttrykker frustrasjon over at det er vanskelig å vite hva man skal velge av råd.. Dette kan «skremme» bort mange til å tro det er svært komplisert å være sunn.

De fleste har vel fått med seg at man ikke skal spise sukker, noen tyr til lav karbo, andre raw food.. osv… Men hvordan skal man spise for å ha best mulig helsegevinst? Hva gjør egentlig maten vi putter i oss med oss? Maten er bensinen, danner grunnlaget for at cellene skal ha det bra og for at kroppen skal ha homeostasen som den hele tiden streber etter. Homeostase vil si den tilstanden en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende – balanse.

Hvorfor får vi betennelsestilstand i kroppen vår?

-Muskel- og skjelettlidelser topper listen over hverdagsplager. Det er også den vanligste diagnosen ved uføretrygd. Årsakene er mange, men det er alltid en form for kronisk inflammasjon bak plagene.

-Lidelser i muskel- og skjelett er den hyppigste årsak til kroniske smerter, redusert funksjon og livskvalitet. Dette er plager som har fulgt menneskene til all tid, men årsaksbildet og omfanget av problemet har endret seg med historien.

Hva gjør betennelser med kroppen vår? - Direkte oversatt betyr inflammasjon at «det brenner». Inflammasjon er en fysiologisk mekanisme som er livsviktig for oss, og som kroppen benytter både som beskyttelse og reparasjon.

Vi skiller mellom akutte og kroniske inflammasjoner.

Akutte betennelser er reparasjonsbetennelser som oppstår ved f eks et brannsår, eller for å beskytte seg mot inntrengere som bakterier og virus. Målet for en akutt betennelse, er heling. Det er en reaksjon som menneskekroppen ikke kan leve foruten.

Kroniske inflammasjoner er når immunsystemet reagerer kontinuerlig overfor kronisk infeksjon (f.eks. i tannkjøttet) eller kjemisk skade (f.eks. ved sigarettrøyking) eller når det mistolker kroppens egne molekyler, og tror de er fiender. Sistnevnte, som gjerne kalles en autoimmun betennelse, skjer når immunsystemet ikke fungerer optimalt, eller når det foreligger konstant/hyppig irritasjon fra miljøet (f eks ved røyking, overforbruk av alkohol, miljøgifter osv). Det settes da i gang en inflammasjon for å reparere skaden, men i stedet motvirker kroppen sin egen helbred og begynner å skade seg selv. Vanlige eksempler på sykdommer som skyldes autoimmun inflammasjon er leddgikt, astma, psoriasis og eksem og noen typer nyre- og tarmsykdommer. Alle sykdommer som slutter på – itt er inflammasjoner, som kolitt, bronkitt, vaskulitt, artritt m m. Diffuse symptomer, som ”smerter overalt”, tretthet og mangel på energi, kan skyldes en systeminflammasjon. Hjerte- og karsykdom utvikles av en lavgradig, mangeårig innflammasjon i årene.

Kroppens betennelsesnivå øker etter hvert som vi blir eldre. Det er en bagasje som blir mer fylt og tyngre med årene, en del av den som slitasje som vi utsettes for gjennom slurvete kosthold, stress, mangel på søvn og påvirkning fra miljøgifter.
Inflammasjonen gjelder hele kroppen, ikke bare det organet som gir lyd fra seg. Har vi først blitt syke, kan betennelsesdempende- eller smertestillende medisin dempe symptomene, men ikke fjerne årsaken.

Fordi forskerne gjennom de siste årene er blitt klar over hvor omseggripende betennelseslidelser er, har det vært mye fokus både på forebygging og lindring. I den sammenheng spiller kostholdet en vesentlig rolle.

Det finnes mat som hisser og mat som demper betennelser. Ved å velge riktig, kan du gjøre mye for egen helse og livskvalitet. Selvfølgelig er det lov å skeie ut, for eksempel i helgene, (men du bør også vite at det har konsekvenser for betennelsesnivået i kroppen som varer opp til to uker etter et uheldig måltid).

Hvordan påvirke betennelser gjennom kostholdet?

Hva slags mat virker inn på den delen av immunforsvaret som får kroppen til å reagere med betennelse?

1. Fett. Det viktigste eksempelet på en matvare som virker begge veier, er fett. Årsaken er noen stoffer som kalles eikosanoider, eller lipidhormoner. Disse er potente triggere til inflammasjon. Det finnes mange slags eikosanoider, noen ”slemme” som intensiverer inflammasjonen, og noen ”snille” som demper.

– Kroppen trenger begge typer eikosanoider for å fungere optimalt. Men det må være balanse mellom dem. Moderne kosthold inneholder altfor mye vegetabilsk og animalsk, flerumettet omega 6 fett. Dette har skapt en ubalanse mellom omega 3 og omega 6 i blodet. Flerumettet omega 6 fett omdannes til betennelseshissende eikosanoider i blodet. Omega 3, som vi får fra flerumettet fett fra fet fisk, tran, valnøtter, hampfrø og linfrø, samt enumettet omega 9 fett fra olivenolje og rapsolje, virker derimot betennelsesdempende. En rekke studier har vist at omega 3-fettsyrer reduserer hevelse og stivhet i musker og ledd. Mitt råd er å få testet fettsyrebalansen i blodet. Det gjøres ved en enkel prøve som analyseres ved St.Olav Hospital i Trondheim og som koster ca. kr. 600 (dekkes dessverre ikke ennå av folketrygden). Får du ikke nok omega 3 gjennom kostholdet, bør du ta tilskudd i form av tran eller fiskeolje.

2. ”Raske” karbohydrater. Insulin er et hormon som påvirker dannelsen av de betennelseshissende eikosanoidene. Kroppen frigjør insulin når det er for mye sukker i blodet. Insulinet rykker ut for å få blodsukkernivået i balanse. Samtidig settes sukkeret til lagring som fett. Når vi spiser sukker og lettomsettelige karbohydrater, oppstår et overskudd av betennelseshissende eikosanoider. Blodsukker i seg selv øker oksidasjon og forsukring i cellene og forårsaker en betennelsesreaksjon.

3. Overvekt. Det er en nær sammenheng mellom overvekt og inflammasjoner. Særlig produserer fettet som sitter rundt magen stoffer som øker betennelsesnivået i kroppen. En kombinasjon av vektreduksjon og mosjon har vist seg å ha god effekt på pasienter med bl.a. artrose (leddbetennelse) i knærne, men også dem med psoriasis. Ikke minst får man redusert risiko for hjertesykdom, som er en kronisk årebetennelse.

4 Bearbeidet mat. Måten vi fremstiller maten på, har stor betydning for utviklingen av inflammasjon. Årsaken er glykosylering (”forsukring”), altså det som skjer når maten varmes opp. Da binder proteiner seg til sukker på en spesiell måte. I ulike grader foregår det en ”karamellisering”. Denne prosessen kalles Maillard-reaksjonen. Resultatet av denne prosessen er dannnelse skadede, glykosylerte proteiner (som kalles AGE, avanserte glykosyleringsendeprodukter). Dette er avfallsstoffer som samler seg i cellene og forstyrre deres normale funksjon. I tillegg fører til en kronisk betennelsesreaksjon

5. Sukkerets forbannelse. Maillard-reaksjonen skjer imidlertid ikke bare når vi steker/griller mat, men i høyeste grad inne i kroppen, når blodsukkeret reagerer med kroppens egne proteiner. Da dannes det ”endogene” AGE. Jo større blodsukkerbelasting, jo større skade. Dette er en viktig grunn til å unngå mye, og hyppig, inntak av høyglykemisk mat (sukker og stivelse). Personer med diabetes, som har forhøyet blodsukker, produserer mye mer AGE enn de som har normale blodsukkerverdier.

Kunnskapen om Maillard-reaksjonen er tanken bak at mange går for den trendy dietten ”raw food”. Å ikke spise mat som er kokt/stekt over 60 graer er ganske ekstremt for de fleste, men målet bør være å spise minst 60 % av maten i rå tilstand. Resten bør være så skånsomt varmebehandlet som mulig. Koking, dampkoking og langsteking ved en ovnstemperatur 80-100 g C er å foretrekke. Jo mer vann som er tilstede under matlagingen, jo mindre AGE dannes det. Grilling/steking/frityrsteking fører til mest AGE-dannelse.

6. Antioksidanter. Inflammatoriske sykdommer innebærer økt oksidativt stress, det vil si en ubalanse mellom kroppens produksjon av frie radikaler og de antioksidantene som skal bekjempe disse. Mye tyder på at et kosthold rikt på antioksidanter øker kroppens forsvars- og reparasjonsprosesser ved å stimulere stimulere genene, og dermed beskytte mot utviklingen av kroniske betennelser som igjen fører til kronisk sykdom. Forskningen viser også at antioksidantene gjør mest nytte for seg når de inntas gjennom maten, og ikke som kosttilskudd.

7. Solvitaminet. D-vitamin er nødvendig for at kroppen skal absorbere kalsium fra kosten, og kalsium er det mineralet som det finnes mest av i benvev. Studier har vist at det kan være sammenheng mellom lavt nivå av D-vitamin og betennelser i leddene. For øvrig er Vitamin D egentlig et svært viktig hormon, som regulerer nettopp immunsystemet og betennelser. Optimalt Vitamin D blodnivå året rundt (100-120 nmol/l) forebygger kroniske betennelser og autoimmune sykdomer, samtidig som det styrker immunforsvaret mot infeksjoner og kreft.

8. Stress. Konstant å bli utsatt for stress er også en tilstand som immunforsvaret mistolker, og setter inn betennelse som forsvar.

- Også psykiske plager kan skyldes betennelser. Depresjon for eksempel skyldes en kronisk inflammasjon i hjernen. Dette er ny spennende viten. Studier viser at tilskudd av omega 3 kan virke lindrende på lette depresjoner.

Røyking er et eksempel på en belastning som forårsaker kronisk betennelsene i luftveiene, og ender også i blodbanen. I en sigarett, pluss papiret som holder tobakken på plass, finnes det rundt 4000 giftstoffer. Vanerøyking er som kontinuerlig å bli slått/kuttet på mikroskopisk cellenivå. Immunforsvaret jobber på høygear for å bøte på skadene. Denne kroniske inflammasjonen er årsaken til at røykere er mer utsatt både for hjerte- og karlidelser, infeksjoner og for kreft.

Forslag til et betennelsesdempende kosthold:

Velg naturlig mat!

Unngå tilsetningsstoffer..

Jeg var nærmest avhengig av pepsi max og kunstig søtning.. Rart jeg ikke lyste i mørket egentlig:) Jeg sov dårlig, hadde vondt i hodet og følte jeg ikke hadde noe energi.. Jeg har kuttet ut tilsetningsstoffer og fokuserer på REN mat. Altså grønnsaker, frukt, rent kjøtt og fisk. Mat som gir vitaminer, næring og gir kroppen det den vil ha og trenger. Noe som igjen fører til mer overskudd, energi og glede. Søtsug og behov for godis og junk food har også blitt borte.

Jeg velger naturlig mat og ren mat! Det som vokser opp av jorda, kan løpe, fly eller svømme. Rent kjøtt og ordentlige råvarer.

Hvor kommer maten du spiser ifra? Hvordan har den blitt laget??

·Spis fargerikt. Frukt og grønt med sterke farger inneholder mest antioksidanter. Forskerne strides om hva som er de beste kildene. Noen holder på blåbær, andre sverger til acai eller goji som superbæret. Det viktigste er å velge variert, av god kvalitet og spise mest mulig å rå tilstand. Også urter og krydder innholder masse antioksidanter.

·Alle typer nøtter og frø.

·Mørk sjokolade, gjerne i form av kakao ”nibs” som får kjøpt i helsekostforretninger.

·Grønn te. En kuriositet er at for nordmenn er kaffe den viktigste kilden til antioksidanter. Dette fordi vi jevnt over drikker så mye av den.

·Vannløselig fiber – fra bønner, grønnsaker og havre.

·Protein, og i sær myseprotein (i f.eks. yoghurt, kesam, Skyr), styrker immunforsvaret og bidrar til at kroppen lager mer beskyttende antioksidanter. Animalsk protein av høy kvalitet.

·Tilstrekkelig fiskefett (500gram fet fisk per uke), og/eller omega 3 som kosttilskudd.

·Curcumin, som er fargestoffet i gurkemeie, virker meget betennelsesdempende. Mange har glede av å ta dette som kosttilskudd i form av ekstrakt.

Mat som skaper betennelse:

·For mye omega 6 i kosten kan virke betennelsesfremmende. Unngå for mye fett fra svin, okse og kylling og egg. Problemet er ikke det mettede fettet, men den flerumettede arakidonsyre, en omega 6 fettsyre som fremmer betennelser. Problemet oppstår fordi dyrene fôres med mye omega 6 rikt fôr. Fett fra lamm er sånt sett sunnere enn det fra vanlig kylling, fordi får er halvvilt og spiser gress store deler av året. Elg, rensdyr og vilt har også sunnere fett. Ha et bevisst forhold til fettkilder og vær forsiktig med oljer og margariner fra soya, solsikke, mais og peanøtter. Velg i stedet jomfrupresset olje fra oliven og raps. Disse inneholder enumettet omega 9 fett. Linfrøolje, hampfrøolje og valnøttolje til kald bruk er gode omega 3 kilder, men disse er vanskeligere å få tak i, og faller dyrere i bruk.

·Stivelsesholdige og sukkerrike (karbohydratrike) matvarer fremmer betennelser. Diabetes 2 er en tilstand med kronisk betennelse. Unngå søtsaker og hvitt brød. Vær forsiktig med pasta, poteter og hurtigkokt ris.

En betennelsesvennlig livsstil

·Spis lavglykemisk middelhavsdiett hvor mer enn 60 pst av maten kommer fra planter.

·Sørg for regelmessig mosjon, dvs en halvtimes spaserur daglig og mer intens trening to-tre ganger i uken.

·Lær deg å takle stress og pass på å få tilstrekkelig med sammenhengende søvn (sju- åtte timer per natt).

·Unngå røyking og vær forsiktig med alkohol.

·Tilbring tid i frisk luft og få tilstrekkelig med sol. I vintermånedene bør du ta tilskudd av D-vitamin (sjekk nivået hos fastlegen).

Fun facts:

Muskel- og skjelettlidelser topper listen over hverdagsplager. Det er også den vanligste diagnosen ved uføretrygd. Årsakene er mange, men det er alltid en form for kronisk inflammasjon bak plagene (Lindberg)

Lidelser i muskel- og skjelett er den hyppigste årsak til kroniske smerter, redusert funksjon og livskvalitet. Dette er plager som har fulgt menneskene til all tid, men årsaksbildet og omfanget av problemet har endret seg med historien.

·30-50 % av trygdekostnadene i Norge er knyttet til muskel- og skjelettlidelser (MSL).

·Hvert år blir i gjennomsnitt rundt 30000 uføretrygdet på grunn av MSL.

·Bare seks pst av pengene som bevilges til medisinsk forskning, går til MSL. (kilde: www.formi.no )

http://www.healthyvore.com/blog/593/why-diets-fail/

Transfett – hva er det og hvor finnes det?

Som du vil lese er ikke all transfett det samme og det som vi definitivt bør holde oss unna er det industrielt fremstilte, kunstige transfettet.

Av Fedon Lindberg,

Fakta om transfett

· Fett består av ulike typer fettsyrer som igjen er lange kjeder av karbonatomer bundet sammen med enkle eller doble bindinger og med enforbindelse i enden som kalles en karboksylgruppe. Fettsyrer uten doble bindinger mellom karbonatomene kalles mettede fettsyrer, fordi allebindingene er opptatt(mettet) og ikke kan reagere med et annet atom. Hvis det er én dobbelbinding i fettsyrekjeden, kalles den for enumettet,og tilsvarende for flerumettet hvis det er 2 eller flere doble bindinger i fettsyrekjeden.

Disse doble bindingene er svært ustabile og kan lett binde seg til et annet atom og danne en forgreining i den rette karbonkjeden. De forgrenedefettsyrene kalles transfettsyrer, der forstavelsen trans- er en kjemisk betegnelse på den tredimensjonale posisjonen som forgreningen får ifettsyrekjeden.

Transfett finnes naturlig både i melkeprodukter og i fettet fra kjøtt, men dannes også ved bearbeiding av planteoljer. Transfettsyrene som finnesnaturlig i mat er forløpere for de populære CLA-fettsyrene som muligens har gunstige helseeffekter. Dette er ikke endelig dokumentert, men detforskes fremdeles iherdig på CLA-fettsyrer. Det ser ut til å ha spennende gunstige effekter på immunsystemet, kroppssammensetningen (bidrartil økt muskelmasse og redusert fettmasse) og kan virke kreftforebyggende. Det er sprikende forskningsresultater når det gjelder hva CLA gjørmed kroppens følsomhet for insulin. Noen studier viser at CLA forverrer denne følsomheten, andre at det ikke har negativ effekt. Naturlig CLA imat har ikke samme sammensetning som CLA i kosttilskudd. Hvorvidt man oppnår helsegevinst ved å ta CLA som tilskudd, er med andre ordlitt for tidlig å si. Mitt råd er derfor å sikre seg CLA direkte fra maten heller enn å ta tilskudd.

·Transfett som fremstilles fra planteoljer har derimot ikke vist seg å ha noen gunstige helseeffekter, snarere tvert imot.

·Transfett dannes når flytende oljer gjennomgår en såkalt delvis herding, der oljen utsettes for høy temperatur og høyt trykk, hydrogengass ogen metallkatalysator. Delvis herding benyttes i industrien for å lage margariner med en fast konsistens. Slike harde margariner har nemlig godebakeegenskaper, er billige og gjør at bakervarene har lang holdbarhet. Alt dette er selvsagt fordelaktig for industrien. Herdingsprosessen gjør atfettsyrene i oljen endrer struktur og dermed oppfører de seg også annerledes i kroppen. Naturlig fettyper som kokosfett og meierismør har enfast konsistens ved romtemperatur. I disse produktene er det hovedsakelig mettede fettsyrer som altså ikke endrer struktur ved oppvarming.

Hva er så problematisk med en endret fettsyrestruktur?

Sagt på en enkel måte forstyrrer transfettsyrer balansen mellom det ”gode” (HDL) og det ”ugunstige” (LDL) kolesterolet i blodet. I tillegg øker disse fettsyrene innholdet av blodfettstoffer (triglyserider) og øker kroppens produksjon av betennelsesfremmende faktorer (serie 2 prostaglandiner). Disse endringene er blant annet med på å fremme betennelser i blodåreveggen og dermed utvikling av hjerte- og karsykdommer. Serie 2 prostaglandiner fremmer også betennelsesrelaterte sykdommer og plager som astma og allergi, psoriasis, leddgikt og fibromyalgi.

Kunstig transfett, som har eksistert i bare 100 år, oppstår ved industriell bearbeidelse, det vi kaller delvis herding (hydrogenering), av umettet fett, som regel flytende planteoljer eller marint fett. Målet med herding er å få billige, raffinerte planteoljer til å bli faste ved romtemperatur og så tilsette smørsmak etterpå, altså produsere margarin som etterligner smør. Under herding forsvinner en stor del av de essensielle, fettsyrene omega-3 og -6, for eksempel i soyaolje: Ubehandlet soyaolje inneholder 8,5 prosent omega-3, mens delvis herdet soyaolje inneholder 3 prosent.

Delvis herding er en ny prosess i evolusjonssammenheng. Det norske kostholdet inneholdt svært store mengder transfett helt til slutten av 70-tallet, fordi fiskefett og tran og senere raffinerte planteoljer ble brukt i produksjonen av margarin. Etter hvert som de negative effektene av transfett ble kjent, sluttet norske margarinprodusenter med hydrogenering. Dagens norske bordmargariner inneholder derfor ikke transfett. Men transfett er lovlig i Norge, så vi får fortsatt i oss en del via store mengder importert mat, spesielt brød og bakst, ofte fra Øst-Europa. Det er ikke engang påbudt å merke matvarene eksplisitt med transfett. Ofte ‒ og helt feilaktig ‒ blir transfett skjult under betegnelsen mettet fett.

Som du kan se i figuren nedenfor, har det totale inntaket av fett og mettet fett gått gradvis opp i løpet av menneskets fire millioner år lange evolusjonshistorie. Inntaket av transfett, omega-6-fett og i mindre grad mettet fett har økt vesentlig i det 20. århundret, mens omega-3 har gått ned. Mange forskere mener at mer transfett og omega-6 og mindre omega-3 sammen med det økte sukkerinntaket kan være de viktigste kostholdsfaktorer som har bidratt til den betydelige økningen av livsstilsrelaterte sykdommer.

Allerede i 1958 mente Ancel Keys og flere andre forskere, også i Norge, at transfettsyrer øker risikoen for hjertesykdom, men det tok 20 år før myndighetene aksepterte dette og enda lenger tid før industrien begynte å legge om produksjonen og redusere transfett i mat. Først tidlig på 90-tallet inngikk norske myndigheter og matvareindustrien et samarbeid for å redusere transfett i industrielt fremstilte norske produkter. Dette samarbeidet har vært vellykket, og ifølge våre helsemyndigheter skal nå nordmenns gjennomsnittlige inntak være i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Fortsatt er det bare noen meget få land, som Danmark, Island og staten New York som har forbudt transfett.

Jeg mener at kunstig transfett bør forbys i Norge. Som et minimum bør innholdet av transfett inngå i varedeklarasjonen.

• Nyere forskning bekrefter en sammenheng mellom kunstige transfettsyrer og

• hjertesykdom

• diabetes

• ulike krefttyper

• lav fødselsvekt

• overvekt

• svekket immunsystem

Kunstige transfettsyrer

• øker totalkolesterolet med opptil 15 prosent

• øker LDL-kolesterolet (mer enn mettet fett)

• senker HDL-kolesterolet (mettet fett har nøytral effekt eller øker HDL)

• øker triglyserider (blodfettstoffer) med opptil 47 prosent

• fører til forstyrret cellefunksjon (transport av ulike næringsstoffer, mindre elastiske membraner). Det betyr at næring ikke opptas normalt, og atavfallsstoffer ikke fjernes som de skal

• påvirker eikosanoidbalansen negativt, les om eikosanoider på side 00.

• i morsmelk (høyt innhold) gir dårligere syn hos spedbarn

• kan utløse barneastma

• virker negativt på avgiftningssystemet som uskadeliggjør kjemiskekreftfremkallende stoffer

• øker dannelse av frie radikaler (økt oksidasjon)

• kan føre til kreft, særlig tykktarmskreft

Hvilke matvarer kan inneholde transfett?

· Matvarer som inneholder «delvis hydrogenert / herdet fett». Du kommer ikke til å finne ordet transfett på matvaredeklarasjoner, det er nemligikke påbudt. Produsenter har lov til å inkludere transfett i mettet fett når de oppgir næringsinnholdet i en matvare. Fullherdet vegetabilsk fettinneholder riktignok ikke transfettsyrer, men andre svært uheldige, unaturlige forbindelser og reststoffer.

· I delvis herdet plantefett som brukes i industriell matproduksjon (også i bakerier), som noen brødtyper, kjeks, wienerbrød, noen kakemiks,chips, sjokoladepålegg, nøttepålegg, pommes frites, noen granolatyper, en del friterte matvarer og suppeposer. Det er som nevnt mer transfett iimporterte matvarer, men også norsk industri importerer margariner fra utlandet som de bruker i produksjonen av norske matvarer.

· Importert brød, gjærbakst, annet bakverk og kaker (særlig produkter med lang holdbarhetsdato) er trolig den største kilden til kunstig transfett i norsk kosthold i dag. I USA er 5‒10 prosent av gjennomsnittlig energiinntak transfett.

· Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen. Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende.

Hva med dagens margariner?

· I dag fremstilles myke margariner under en noe skånsommere prosess enn delvis herding og inneholder langt mindre mengder transfett ennharde margariner. Planteoljene produseres imidlertid ved høye temperaturer og bruk av kjemikalier for å nøytralisere oljens smak og endre denskonsistens. Denne oppvarmingen medfører dannelse av mange svært helseskadelige kjemiske forbindelser eller "oksidasjonsprodukter" somblant annet virker kreftfremkallende.

· I Den store matvaretabellen finner du en detaljert beskrivelse av ulike matvarers næringsinnhold, blant annet innholdet av transfett. Disseresultatene bygger på analyser av matvarene i Norge eller andre land. For samtlige margariner i Norge er det oppgitt én eneste referanse forinnholdet av transfett. Denne referansen oppgis som ”Data levert av industrien til matvaretabellen i 2001.” Dersom det er gjennomførtanalyser, hvorfor vises ikke resultatene av analysene av de påståtte transfett-frie margarinene?

· Til tross for at det ikke dannes store mengder transfettsyrer under fremstillingsprosessen av margariner, kan det dannes uheldigeoksidasjonsprodukter som er helseskadelige. Dette i seg selv er grunn god nok til å unngå både myke og harde margariner.

· Råvaren som benyttes i fremstillingsprosessen av margariner, vil også ha betydning for margarinens kvalitet. Dersom det i utgangspunktetbenyttes solsikkeolje, olivenolje og soyaolje som er varmepresset, er det stor sannsynlighet for at det allerede er et visst innhold av transfett ogandre helseskadelige stoffer i oljen (råvaren i margarinen). Særlig gjelder dette soya og solsikke med en stor andel flerumettede fettsyrer. Haddemargarinindustrien derimot benyttet kaldpressede jomfruoljer som råvarer i margarin hadde vi for det første ikke betalt 12-14 kr for en pakkemargarin og for det andre hadde denne fordelaktige sannheten blitt benyttet i markedsføring av margarinen, eller i det minste blitt oppgitt iinnholdsfortegnelsen.

5 gram transfett om dagen øker risiko for hjertesykdom betraktelig

· I fire store observasjonsstudier fra ulike land, ble det vist at et inntak av transfett over 5 gram daglig ser ut til å øke risikoen for hjertesykdommed 25 %.

Hvordan bør man forholde seg til transfett?

Kunstige transfettsyrer har INGEN positive helseeffekter og MANGE negative helseeffekter. Vi bør tilstrebe å eliminere transfett totalt fra kostholdet vårt. Norske myndigheter har i år (2014) gått hardt ut mot industrielt fremstilt transfett som blant annet kan finnes i tørre kjeks og kaker, pommes frites og frityrpanering. En ny forskrift har trådt i ktaft som forbyr transfett i mat over en minimumsgrense.

Med den nye forskriften blir det forbudt å selge mat med mer enn 2 gram transfett pr. 100 gram fett – enten den er produsert i Norge eller i et annet land. Dette er gledelig og noe jeg har foreslått og argumentert for i en årrekke.

Den norske reguleringen er laget etter modell fra Danmark, Island og Østerrike. EU har ennå ingen regulering av transfett, men vil i løpet av 2014 legge frem en utredning om saken.

Merking av matvarer med transfettinnhold er svært viktig – dagens merking er utilstrekkelig. Margariner og produkter som er garantert transfettfrie bør deklareres tilsvarende, ellers kan forbrukeren aldri vite sikkert om et produkt inneholder transfett eller ikke.

Artikkelen om transfett er et utdrag fra boken «Smartkarbo-ikke ett fett» (Fedonforlaget/Cappelen Damm 2013). Du kan bestille boken her http://shop.fedon.no/collections/boker/products/smartkarbo-ikke-ett-fett-1

Rakel Gabrielsen

Fysioterapi, trening, helse og livsstil