Rakel Gabrielsen 

Vi har svært mange krav i livene våre. Tidsklemma har blitt vår verste fiende.

 

Hvorfor går det galt? 

Kroppen er et homeostatisk system som vanligvis takler stress. Kroppens indre system reagerer på det ytre stresset og regulerer dermed sinnstilstanden ut i fra det som skjer. Men dersom denne ytre belastningen er ekstrem, vil det ikke være like lett for kroppen å komme seg tilbake til nøytral (homeostase) igjen. Dermed forsvinner ikke alltid stresset i kroppen selv om stressfaktoren er fjernet. Noe som igjen fører til sykdom, muskelspenninger og smerter. 

 

Det engelske ordet STRAIN, betyr betyr belastning eller påkjenning. Stress kan defineres som når noe oppfattes av individet som en trussel mot organismens homeostase. Individets oppfattelse er sentralt her. Vi har forskjellige grenser for hvor denne grensen går. Det er for mye stress i livet når man føler man ikke lenger har kontrollen lengre. Alt føles som kaos og at livet er vanskelig å takle.  Det er nevesystemet og det endokrine (hormeonelle systemet) som regulerer disse mekanismene i kroppen vår. 

 

 

For mye stress skaper ubalanse i nervessytemet vårt og bidrar dermed til sykdom.

 

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​

​

​

​

​

​

 

Når stresset blir en sykdom:

Når det er snakk om psykisk stress over lang tid, kan det føre til sykdom. Blant psykologiske stressmomenter er følelsen av mangel på kontroll og den manglende forutsigbarheten i situasjonen viktigste faktorer.

 

De samlede endringene som skjer, er en reaksjon fra kroppen som forsøker å komme tilbake i balanse. Det er derfor vi får ulike stressreaksjoner. De fysiologiske reaksjonene henger sammen med at aktiviteten i de områdene i hjernen som styrer følelser og fysiologiske reaksjoner, samt områdene som styrer funksjoner som våkenhet, oppmerksomhet, muskelspenninger og pusten vår, påvirkes.

 

En stressreaksjon fører kroppen inn i en ”på-vakt” tilstand, kroppen er i krig og må forsvare seg. Sanseinntrykkene forsterkes. Blodtrykket stiger, pulsen øker, stresshormoner (kortisol, adrenalin og noradrenalin) skilles ut, dette kalles sympatikus aktivering av nervesystemet. Denne økte utskillelsen av stresshormonene adrenalin, kortisol og noradrenalin kan bidra til metabolske syndromer, overvekt, diabetes type 2, depresjoner, angstlidelser osv…  Siden alle flukt og krig responsene må prioriteres av kroppen ved slike stressreaksjoner, reduseres aktiviteten til mage-tarm systemet og nyrene.  Det er det parasympatiske nervesystemet som tar seg av disse prosessene.  Dette nervesystemet sørger også for at kroppen roer seg ned. Det reduserer pulsen og blodtrykket, det gir oss avspenning og ro.

 

 

Hormonelle forandringer og endringer i immunssystemet:

Skjoldbruskkjertelen, tyroidea, kan påvirkes av langtidsstress. Økt tyroideahormonellproduksjon forandrer psyken. Dersom produksjonen er for høy, blir man blir oppspilt og sliter med å få sove og roe ned. For lav produksjon gir motsatt effekt, man føler seg trøtt og sliten, og har økt søvn behov.

 

 

Roe ned.

Tilbake til nøytral igjen.

 

Man må finne et sted der man kan legge fra seg stresset og bare være. For meg er det fjellene i Jotunheimen, eller en tur langs kyststien ved Oslo fjorden sammen med hundene. Jeg får roen fra naturen , men også fra yogamatten min. Det gir meg overskudd og gjør at jeg takler hverdagen.

 

Det er viktig å søke tilbake til naturen, til røttene våre. Bort fra bymaset og den travle hverdagen. Dette kan man også skape i hjemmet sitt dersom det er vanskelig å komme seg bort fra byen. Skape seg et stille sted, et sted som gir trygghet, uten forventninger, press og ytre forstyrrelser. Kanskje det er å sette seg i sofaen med musikk eller en lydbok på øret?

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​

​

​

​

​

STILLHET og MINDFULNESS

​

Kan hjernen trenes opp?

Nevroplastisitet – nervecellene våre kan fornyes.  Endringer i både struktur og aktivitetsmønstre i hjernen skjer gjennom hele livet. Dermed kan regelmessig mental trening gi positiv og varig endring i både hjerne og  nervesystemet, akkurat som fysisk treNing gir endring i kroppen.

 

Verktøyet for å skape varig endring i nervesystemet når man trener mindfulness er bevisst- fokus, metoden er stillhet.

 

Stillheten er fraværende i vårt samfunn.

YOGA og mindfulness hjelper oss med å roe ned og tillate oss øyeblikk med stillhet og fokus på oss selv.